I disse dager samler over 5000 kirke- og misjonsledere fra hele verden seg i Inocheon i Sør-Korea for den fjerde Lausanne-kongressen. Dette er en kongress som samler representanter fra ulike kirkesamfunn og misjonsorganisasjoner for å koordinere misjonsarbeidet de neste tiårene. Blant disse er det rundt 50 norske kirke- og misjonsledere. Konferansen springer ut av den såkalte Lausanne-bevegelsen, som oppsto på 1970-tallet som en motreaksjon mot Kirkenes Verdensråd. Initiativtakerne bak Lausanne-bevegelsen oppfattet at Kirkenes Verdensråd var for liberalt. Fortsatt blir Lausanne-bevegelsen betraktet som mer konservativ enn Kirkenes Verdensråd, noe den siste kongressen viser med all tydelighet.
Under kongressen har et såkalt fellesdokument blitt presentert. På samme måte som det forrige fellesdokumentet fra 2010, inneholder også The Seoul Statement harde angrep på skeives rettigheter. Dokumentet går kraftig i rette med kirkesamfunn som har «gitt etter for kulturens krav» og åpnet for likekjønnet vigsel og slår bestemt fast at Gud bare har skapt to kjønn, samt at biologisk kjønn er eneste grunnlag for menneskers kjønnsidentitet. Dokumentet løfter også frem bibeltekster som forfatterne av dokumentet hevder fordømmer intimitet mellom personer av samme kjønn. Dette er bibeltekster som vi i Skeivt kristent nettverk mener har liten relevans for skeive kristnes situasjon i dag. På bakgrunn av disse enkeltversene pålegges likevel skeive «å motstå fristelse». Det samme budskapet blir også fremført i forkynnelsen under kongressen.
Samtidig formidler både forkynnere og The Seoul Statement velkjente formuleringer om å vise medfølelse og respekt overfor dem som opplever kjønnsinkongruens eller seksuell tiltrekning mot noen av samme kjønn. Erklæringen oppfordrer kristne ledere og lokale kirker til å støtte skeive gjennom å tilby oss «sunne fellesskap bygget på kjærlighet og vennskap». Hvordan slike fellesskap skal se ut så lenge våre liv og samliv betegnes som syndige og avvikende går ikke erklæringen nærmere inn på.
Selv om det ikke er overraskende at Lausanne-konferansen blir åsted for harde angrep på skeive kristne, er det samtidig nedslående at en så stor organisasjon som Lausanne-bevegelsen velger å bruke verdifull tid på å undergrave skeives rettigheter til å leve autentiske liv og elske hvem de vil innenfor rammen av det kristne fellesskapet. Når dette budskapet formidles samtidig som en rekke mektige kristne organisasjoner arbeider for å fremme homofobiske og transfobiske lovverk verden over, er det grunn til å frykte at meldingen fra Lausanne-kongressen kan gjøre livet vanskeligere for skeive mange steder.
