Sabbaten har gitt meg en dypere forståelse av Guds lov i kristen etikk. Siden sabbaten handler om å hvile fra eget arbeid i tillit til Guds omsorg, er sabbaten et vakkert symbol på Guds nåde (ubetinget kjærlighet) og frelse ved tro. Denne erkjennelsen tenker jeg bør være utgangspunktet for kristen etikk. Sabbaten fordømmer den selvtilstrekkelige og hvileløse perfeksjonismen som jager etter fortjent kjærlighet. Guds kjærlighet kan ikke fortjenes, kun aksepteres i tro og tillit.
Adventismens helhetlige helseperspektiv har gitt meg en mer praktisk forståelse av bibelsk samlivsetikk. Kjærlighet til Gud og mennesker oppfyller loven, sa Jesus og Paulus, og er fundamentet i et sunt samliv. Jesus pekte også til skapelsesfortellingens samlivsideal. «La ikke mennesker skille det Gud har føyd sammen», sa han. Samlivsbrudd tærer på helsen og var aldri Guds hensikt. Jesus nevnte ikke homofili – men samlivsidealet han pekte til er heterofilt. Apostlene Paulus og Judas fordømte homoseksuell umoral, som de knyttet til gudløshet og avguderi. Hvordan opplyser helseperspektivet disse tekstene?
Helseforskning viser at det å være homofil i vår heteronormative verden, kommer med en ekstra helserisiko av flere ulike årsaker. Den utbredte hook-up-kulturen via apper som Grindr og Tinder har utfordret mitt gudsforhold, mitt selvbilde, mitt menneskesyn og min evne til å elske og forplikte meg. Samtidig viser helseforskningen at ensomhet ødelegger helsen. Selv ble jeg over tid deprimert og suicidal av sølibatet. Jesus anerkjente at ikke alle klarer å leve i sølibat (Matt 19,11-12). Helseperspektivet handler om å «dømme treet etter fruktene» (Matt 7,15-20) – altså, å vurdere troen/etikken ut ifra hvilken synlig effekt den har på mennesker.
Før jeg forsto sabbatens innhold og helseperspektivet i Bibelen, kjente jeg ofte på et press og fordømmelse i møte med Jesu og apostlenes idealer. Men mange av samlivene etter skapelsesfortellingen avviker fra Jesu og apostlenes samlivsideal. Vi leser om skilsmisser og gjengifte (Abraham og Hagar, kong Xerxes og dronning Ester) og om polygame familier (Abraham, Jakob, kong David), med utfordringene som fulgte med. Disse fortellingene viser at bibelsk etikk handler om noe mer enn lover og idealer.
I Det nye testamentet blir nåden mer åpenbar og eksplisitt. På korset tar Jesus straffen, fordømmelsen, skylden, skammen og frykten for å bli dømt som Guds idealer skaper – også i samlivet. Det er i denne fordomsfrie tryggheten at vi gjennom Jesus får rom til å være og vokse på en naturlig og autentisk måte. En lovfokusert samlivsetikk bryter mennesket ned; en nådefull samlivsetikk bygger opp mennesket.
Sabbaten er for meg blitt symbolet på god og sunn tro – og et godt samliv. Man kan hvile i at man er elsket, akseptert og ivaretatt. Det er da vi begynner å elske tilbake på ekte. "Vi elsker fordi han elsket oss først" (1 Joh 4,19).
Av David-Kingsley Kendel, lærer og adventist.