Terrorhendelsen rammet det skeive miljøet hardt. Noen var direkte involvert. Andre var ikke tilstede, men kom i kontakt med beredskapen de har kjent gjennom store deler av livet. Flere reagerte da paraden og den påfølgende støttemarkeringen ble avlyst, kanskje minnet det om gjentatte opplevelser med å skjule seg og ikke kunne- eller tørre å komme frem med seg selv. Under rettssaken kan minnene og følelsene komme sterkere tilbake. Temaer som utrygghet, tilbaketrekning og opplevelser av å ikke bli bekreftet på sunne måter, kan dukke opp.
I fjor delte SKN informasjon om typiske reaksjoner mange kan kjenne på når identiteten og eksistensen er under press, i forbindelse med den felleskristne erklæringen. Rettssaken kan vekke mange av de samme følelsene. Derfor poster vi en tilpasset versjon av guiden nå.
1. Kamp
Rettssaken kan trigge minner om å være på vakt eller å være i fare. Når kroppen oppfatter at det er en trussel på ferde vil den reagere med å øke hjertefrekvensen og smalne fokuset inn mot trusselen. Kanskje har du merket at det er litt vanskeligere å roe deg ned eller å få sove. Eller du kjenner at du lett blir fortvilet og får lyst til å konfrontere mennesker du ikke opplever at tar deg på alvor.
Dette er sinnet ditt som mobiliseres for å forsvare deg. Bruk gjerne energien! Det du kan passe på er å forsøke å unngå en repetisjon av det vonde, altså å gå alene inn i en situasjon der du verken møter bekreftelse eller god omsorg. Sørg for å lufte tankene dine med noen som forstår og anerkjenner deg. Eller bruk energien til å skrive, løpe en tur eller noe annet som gir en ventil for det du kjenner på. Slipp det ut i trygge omgivelser.
2. Flukt
Noen har lettere for å trekke seg unna enn å konfrontere når man er stresset og redd. Det er også fint. Hvis du legger merke til at du er ekstra engstelig, så lytt til denne responsen. Den betyr at du trenger beskyttelse og et trygt sted.
Det som kan være lurt å huske på er at det som har trigget deg ikke er noe som hender nå. Derfor behøver du ikke å være så årvåken, du trenger ikke lese deg opp på kjipe kommentarfelt og artikler. Lytt heller til det kroppen din egentlig sier deg: at du trenger beskyttelse. Vern deg fra det kjipeste, og søk gjerne noen gode venner som kan minne deg på at du er trygg nå.
3. Frys
Vet du ikke helt hva du skal ta deg til, men kjenner deg nærmest lammet av stress? Det er heller ikke dumt! Det kan være lurt å se an faren før du bestemmer deg for om du skal konfrontere eller flykte. Husk bare på at dette ikke er akutt, slik det virker som kroppen din tror. Rettssaken er en påminnelse om noe som en gang var overveldende, enten du var på London den 25. juni 2022, eller du kommer i kontakt med andre situasjoner det var vanskelig å navigere i. Det er over. Du kan trekke pusten ned i magen. Du har alternativer. Du kan ta deg en tur i skogen, kjøre bil om du har tilgang på det, sette en bolledeig eller noe annet som minner deg på at du har kontroll over deg selv.
4. Underkastelse
Under rettssaken vil kanskje den tiltaltes forsvarer utfordre vitners forklaringer, eller det kan dukke opp kommentarer og diskusjoner i andre medier som underkjenner skeives stress. Dette er en stor påkjenning for mange av oss som har møtt manglende anerkjennelse i våre miljøer, over lang tid.
Når man har levd lenge med mye stress kan kroppen prøve å skru seg selv av for å spare krefter. Kanskje du kjenner at du mister all energi. Det er vanskelig å stå opp om morgenen, eller å legge deg, eller å konsentrere deg om noe, å ta deg til å gjøre noe som helst. Det er helt i orden. Du blir litt som bjørnen som legger seg i hiet sitt. Bare se til at det er godt å være der. Gi deg selv et lunt teppe, og selv om det er litt tiltak så se om du kan gjøre det litt hyggelig rundt deg, om du kan lage deg en god kopp te. Finn frem en film du liker godt. Og når du blir klar for det så kan du gradvis ta litt kontakt med noe utenfor deg selv igjen. Se på utsikten, en elv som renner, skriv en tekstmelding til et godt menneske. Det kommer til å bli bedre igjen ❤️
Kanskje du veksler mellom alle reaksjonene. Det er helt normalt. Felles for forslagene er at de anerkjenner følelsene dine og foreslår tiltak der du gjør noe godt for deg selv, eller tar kontakt med et trygt fellesskap. Prøv å være litt raus med deg selv, det er forståelig at rettssaken, med alt den vekker av minner, gjør deg ekstra reaktiv. Kanskje kan reaksjonene hjelpe deg til å ta deg selv på alvor, og motivere deg til å gi deg noe du trenger. Og husk at stress gjør det vanskelig å løfte blikket og se rundt deg. Men vi er mange. Du er ikke alene.
Skrevet av psykologspesialist Liv Marit Nesset
