Når kirkesamfunn slår fast at personer i likekjønnede parforhold ikke har menighetens tillit, ikke kan gjøre tjeneste i menigheten eller ikke en gang kan være medlem av menigheten, rammer disse vedtakene langt flere enn skeive. På samme måte rammer erklæringer om at transpersoner ikke finnes, langt flere enn transpersoner. Slike vedtak og erklæringer rammer familie, venner og bekjente av skeive, som ikke kan akseptere diskrimineringen.
I mange tilfeller fører negativ forkynnelse mot skeive til at kristne forlater sitt kristne fellesskap – og til og med til at noen mister troen. I den mye omtalte masteroppgaven «Dekonstruksjonen av kristen tro» trekker Jens Petter Moberg frem «homofilispørsmålet» som en tilbakevendende faktor i informantenes dekonstruksjonsprosess. Informantene forteller at møter med skeive utfordret dem til å revurdere sin avvisende holdning til likekjønnet kjærlighet.
I et samfunn hvor stadig flere får skeive naboer, kolleger, venner, søsken og barn, blir det vanskeligere å holde fast ved fordommer og stereotypier i møte med skeive. Studier fra USA bekrefter at kirkens fordømmende forkynnelse om skeiv seksualitet og kjærlighet er en avgjørende bidragsyter til at kristne mister troen. I en undersøkelse fra Public Religion Research Institute fra 2023 oppga nesten halvparten av respondentene at kirkens behandling av skeive var en medvirkende årsak til at de forlot kirken. Blant respondentene under 30 år var tallet 60 %.
Når flere kirkesamfunn går sammen i en offentlig erklæring for å fordømme kjønns- og seksualitetsmangfold er hensikten nok å slå fast hva man mener er rett lære i disse spørsmålene. Til tross for disse oppriktige hensiktene, er konsekvensen at man skyver skeive ut av menighetsfellesskapet. Og med dem følger familie, venner og bekjente. Dette er naturligvis skadelig for menighetene og kirkesamfunnene som mister medlemmer. Enda mer alvorlig er det likevel når det kristne fellesskapet fratar kristne troen sin.
Vi i Skeivt kristent nettverk mener kirkens kall er å tilby tro, håp og fellesskap til alle mennesker – uavhengig av seksualitet og kjønnsidentitet. I stedet for å sette grupper opp imot hverandre og bidra til konflikt i samfunnet, må kirken forkynne forsoning og fred. Verden trenger derfor en kirke som står opp for de svakeste i samfunnet og som møter alle mennesker med kjærlighet. Derfor håper vi flere kirker vil følge i fotsporene til modige kirkesamfunn som Den norske kirke, Kvekersamfunnet og Metodistkirken.
Solveig Gjesdal, generalsekretær, SKN
Elisabeth Meling, leder, SKN
Jonas Yassin Iversen, nestleder, SKN
Kronikk publisert i avisen Dagen, 15.02.2024
28.02.2024 Kronikkens innledning falt ut i første publisering, og er nå rettet opp i.
