I anledning kvinnedagen vil vi slå ring om alle som er transkvinner, transfeminine, eller ikke-binære og si tydelig at vi er mange som ikke aksepterer at våre medmennesker utsettes for nedsettende holdninger, ytringer og ekskludering.
En trussel?
Kristne har en lang tradisjon for å vise medmenneskelighet overfor utsatte grupper, og mye av det vi er vitner til, samsvarer dårlig med kristne verdier som nestekjærlighet og likeverd. Spesielt transkvinner får hard medfart i debatten, og blir i tillegg utsatt for beskyldninger om å være en risiko for kvinners eller lesbiskes rettigheter. Vi vet at mange har kjempet og slitt for å erkjenne og uttrykke sin identitet, og vi mener det er en hån å tillegge transkvinner motiver om at de degraderer kvinner eller lesbiske. Mener man da også at kvinner som ikke er trans, som elsker noen av samme kjønn, gjør det for å degradere mannen? Det faller på sin egen urimelighet.
Mange transkvinner utsettes for de samme mekanismene for diskriminering og vold som ciskvinner. Transpersoners rett til å definere egen kjønnsidentitet og leve i pakt med seg selv, er derfor også viktig på veien mot et samfunn der alle behandles med likeverd. At det finnes rom for å være den man er, inkludert retten til ha riktig kjønn i passet eller å omtales på den måten man vil, skaper livskvalitet og reduserer psykiske lidelser. Det handler ikke om å frata andre grupper rettigheter, men å gi rettigheter til flere. Det er nemlig rettigheter nok til alle.
Skeivt kristent nettverk og kjønn
Fra første dag har transpersoners rettigheter vært viktig i Skeivt kristent nettverk og det er en integrert del av vårt arbeid. Det handler om menneskeverd og inkludering. Vi ønsker å fremme kunnskap og forståelse for et kristent syn som muliggjør at transkjønnede, transpersoner og/eller ikke-binære kan leve i tråd med sin kjønnsidentitet og med sitt kjønnsuttrykk.
Vi er opptatt av menneskets ukrenkelige verdi, og vi tror alle er skapt i Guds bilde uavhengig av både seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Vi tror det beste for hver enkelt er å leve et liv i samsvar med hvem man er, og mener at transpersoner selvfølgelig skal få leve i sitt identifiserte kjønn og uttrykk. I vår organisasjon skal det være rom for alle som bryter med tradisjonelle kjønnsnormer.
Hva kan vi gjøre, vi som ikke er trans?
Vi som identifiserer oss med kjønnet vi ble registrert ved da vi ble født, må erkjenne at vi ikke vet bedre enn transpersoner selv og at vi ikke vet hvordan det er å være i deres sko. Vi bør ikke stole blindt på argumentasjon og påstander som blir brukt i debatter. I stedet bør vi lese oss opp på transpersoners erfaringer. Hvis vi ikke helt vet hva de ulike begrepene betyr, bør vi lære mer. Vi bør ikke gjøre de få som angrer på kjønnsbekreftende behandling, til argument for å innskrenke transpersoners rett til helsehjelp.
Minoriteter trenger at majoriteten står opp for dem. Vi ønsker å oppfordre til å ivareta, anerkjenne og stå sammen med våre medmennesker som er trans. Kampen mange står i for å leve sant og motet til å være seg selv er forbilledlig for oss alle.
Nestekjærlighet i praksis
Til syvende og sist handler dette om å praktisere nestekjærlighet. Når vi møter de av oss som er trans med anerkjennelse, bidrar vi til et varmere samfunn som også kommer oss selv til gode. Ved å gjøre rommet større blir det bedre plass til alle.
Mona Høvset, seniorrådgiver, styremedlem SKN
Marit Liarbø Showalter, pedagog, styremedlem SKN
Siv Inglis, spesialsykepleier, styremedlem SKN
Solveig Gjesdal, generalsekretær i SKN
Liv-Iren Westnes, administrasjonssekretær i SKN
Liv Marit Nesset, psykologspesialist
Linn Kristin Løvfall-Breistein, lærer og musiker
Kristina Olette Bjorvatten Myhren, diakon
Camilla Juell, diakon
Birgitte Velund, lærer
Ann Kristin Andreassen, barnehageansatt
Annika Byrde, fotograf
Sarah Krusholm Johannsdottir, sosionom
Hanne Marie Pedersen-Eriksen, prest
Christine Henriksen, psykologspesialist
Lise-Yvonne Andorsen, lege og sykepleier
