Samtalen ble ledet av Liv-Iren Westnes fra Skeivt kristent nettverk, som åpnet med å understreke behovet for mer kunnskap om disse elevenes opplevelser:
– Vi må tørre å spørre: Hvordan er det egentlig å være skeiv, trans eller ikke-binær i disse skolemiljøene? Vi vet for lite om disse elevenes erfaringer. Det finnes lite forskning fra norsk kontekst, derfor er det desto viktigere å lytte til den innsikten fagfolk sitter med.
Panelet bestod av professor Åse Røthing, psykologspesialist Liv Marit Nesset, professor Gunn Vedøy, seniorrådgiver Silje Mathisen og lektor Emilie Nancy Eiken.
En kompleks menneskerettighetssituasjon
Westnes innledet til samtalen ved å peke på at skeive elever ved kristne privatskoler befinner seg i et komplekst landskap av menneskerettigheter. På den ene siden står foreldrenes rett til å velge barnas utdanning og skolenes religionsfrihet. På den andre siden står barnas rett til trygghet, tilhørighet og tilgang til kunnskap som er avgjørende for helse og identitetsutvikling.
– Det er ikke en overdrivelse å si at vi snakker om en gruppe barn og unge som i mange år har levd med store utfordringer og mye smerte – ofte oversett og usynliggjort til fordel for de voksnes religionsfrihet, innledet Westnes. – Skeive, trans og ikke-binære elever har religionsfrihet. De har rett til trygghet, tilhørighet og å bli møtt med respekt – ikke bare som elever, men som hele mennesker.
Hun viste til tall fra Kristne Friskolers Forbund, som viser at over 12.500 elever går på kristne privatskoler i Norge. Med et forsiktig anslag på 1–2 skeive elever per klasse, utgjør dette mellom 700 og 1.300 unge mennesker med særlig sårbarhet. Mange bor på internat, langt fra sine nærmeste, og har et ekstra behov for trygge voksne og inkluderende miljøer.
Konservative rammer og teologisk begrunnede retningslinjer
De kristne private skolene er ofte eid av eller tilknyttet organisasjoner med et konservativt syn på kjønn og seksualitet. Flere har retningslinjer basert på et heteronormativt samlivssyn forankret i Bibelen. Store skoleeiere som Oase og Norsk Luthersk Misjonssamband har signert den kristne felleserklæringen om kjønn og seksualitetsmangfold, som fastslår at ekteskapet kun er mellom mann og kvinne.
Lederen for Kristne Friskolers Forbund, Audun Raen, har uttalt at kristne skoler skal kunne undervise i tråd med sitt trossamfunns teologi, og at religionsfriheten beskytter denne retten – også når det innebærer å formidle at homofilt samliv er synd.
Når opplæringsloven settes på prøve
Westnes trakk frem en nylig tilsynsrapport fra Utdanningsdirektoratet som illustrerer alvoret i situasjonen:
– Bare for noen dager siden fikk vi lese at utfordringene er høyst reelle. Utdanningsdirektoratets tilsyn konkluderte med at tre av menigheten Samfunnsskolens skoler brøt loven ved å undervise at homofilt samliv ikke bare er synd, men at homofili i skolebøker ble omtalt som «avskyelige gjerninger».
Skolene ble pålagt å endre praksis, mens reaksjonene fra skolene og KFF har i stor grad handlet om uenighet og bekymring for trosfriheten.
Westnes var tydelig:
– Opplæringsloven kapittel 12 slår fast at alle elever har krav på et trygt, inkluderende og helsefremmende skolemiljø. Det gjelder også skeive, trans og ikke-binære elever.
Hun understreket at det er positivt at Utdanningsdirektoratet setter grenser for hva skolene kan formidle, men advarte samtidig om at det fortsatt er grunn til uro:
– For hvordan er det egentlig å være skeiv, trans eller ikke-binær i disse skolemiljøene? Vi vet for lite. Det finnes lite forskning fra norsk kontekst som systematisk undersøker dette, og derfor er det desto viktigere å lytte til de erfaringene og den innsikten vi faktisk har.
Undervisningen om kjønn- og seksualitet i offentlig skole kan føre til mobbing og usynliggjøring
Westnes presenterte Silje Mathisen, seniorrådgiver ved Likestillingssenteret, og forfatter av rapporten "Dobbelt tabu – vold og seksuelle overgrep blant barn og unge som bryter med normer for kjønn og seksualitet".
«Nettopp denne rapporten er viktig når vi skal snakke om hva skeive, trans og ikke-binære elever har behov for, hvordan man skaper et trygt skolemiljø på en skole for denne gruppen, og hva som kan bli mangelfullt på de kristne privatskolene» sier Westnes
Mathisen understreket at samtlige av de skeive, trans eller ikke-binære informantene hun intervjuet – beskrev hvordan de opplevde seg som usynliggjort, eller gjort annerledes i undervisningen om kjønn- og seksualitet i den offentlige skolen.
Mathisen viste til at dette bekrefter tidligere forskning, blant annet utført av Åse Røthing, som har dokumentert hvordan undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold ofte plasserer normbrytende elever utenfor fellesskapet.
– «Undervisningen har en tendens til å gjøre skeive til ‘de andre’», sa Mathisen, og påpekte at «selv når målet er å fremme toleranse blant antatt heterofile og cis-elever, kan det bidra til å legitimere mobbing og hatprat.»
Hun beskrev hvordan denne annerledesgjøringen for mange av informantene hadde ført til grove former for mobbing. Flere opplevde at forsøk på å si fra til lærere eller skoleledelse ble møtt med avvisning eller bagatellisering – med kommentarer som «du er så lett krenkbar». Dette sendte et tydelig signal om at elevenes erfaringer ikke ble tatt på alvor.
Mathisen understreket at når elever ikke blir hørt, kan det forsterke følelsen av at det ikke finnes rom for å være seg selv – verken på skolen eller i samfunnet.
– «Det kan føre til at elever forsøker å viske ut sider ved seg selv som oppleves som provoserende for andre», sa hun.
Hun pekte også på at når skoleledelsen ikke tar ansvar, blir det indirekte eleven som utsettes for mobbing sitt ansvar å endre seg – heller enn at skolen tar ansvar for å skape et inkluderende miljø.
Når syndsbegrepet får alvorlige konsekvenser
Under panelsamtalen delte Mathisen en alvorlig hendelse en av hennes informanter opplevde som illustrerer hvordan religiøse forestillinger om synd kan få direkte og farlige konsekvenser for skeive ungdommer i kristenkonservative miljøer.
Hun fortalte at flere av informantene i studien hadde vært en del av slike ungdomsmiljøer, og at én av dem hadde opplevd en ekstrem form for overgrep. To andre ungdommer i menigheten, som visste at informanten var skeiv, tok på seg et selvpålagt ansvar for å «kurere» henne for det de oppfattet som synd. Dette resulterte i det Mathisen beskrev som en form for korrektiv voldtekt – en handling som ble utført under dekke av å skulle «rette opp» eller «helbrede» skeiv identitet.
Mathisen understreket at denne hendelsen viser hvordan undervisning og religiøs formidling som fremstiller skeivhet som synd, kan påvirke store ungdomsmiljøer, og brukes til å legitimere og rettferdiggjøre alvorlige overgrep.
– «Det viser hvordan forestillinger om synd kan bli farlige når de får feste i ungdomsmiljøer», sa hun.
Hun oppfordret til at man tar inn over seg hvor alvorlige konsekvensene kan være når skeive ungdommer ikke bare blir marginalisert, men også utsatt for handlinger som bygger på ideen om at deres identitet må korrigeres. Dette understreker behovet for at både skole og menighet tar ansvar for å formidle respekt, trygghet og beskyttelse – ikke fordømmelse.
Fire anbefalinger for tryggere skoler for skeive barn og unge
Under panelsamtalen presenterte Mathisen, fire konkrete anbefalinger som kan bidra til å gjøre skolen til et tryggere sted for skeive, trans og ikke-binære barn og unge. Anbefalingene er utarbeidet i samarbeid med Redd Barna, og bygger på funn fra rapporten Dobbelt tabu – vold og seksuelle overgrep blant barn og unge som bryter med normer for kjønn og seksualitet.
Hun presenterte følgende tiltak:
-
Normkritisk pedagogikk
Skolen må ta utgangspunkt i en pedagogikk som kritisk gransker samfunnsnormer som skaper utenforskap.
– «Ved å stille spørsmål ved hvorfor vi kategoriserer hverandre som normale eller annerledes, kan vi utfordre snevre tankesett og åpne opp for ulike måter å være menneske på», sa Mathisen.
-
Skeive perspektiver som en integrert del av undervisningen
Undervisning om mangfold må være en naturlig og gjennomgående del av fagene – ikke en tilleggskommentar.
– «Det må være like selvfølgelig å snakke om at gutter kan forelske seg i gutter, som det er å snakke om heterofile relasjoner, og å snakke om at det er mange måter å være jente, gutt og menneske på»,», understreket hun.
-
Nulltoleranse for identitetsbaserte skjellsord
Språkbruk i skolegården har stor betydning for elevers trygghet og selvfølelse.
– «‘Homo’ er fortsatt et av de mest brukte skjellsordene. Det gjør det vanskelig å komme ut eller å være seg selv på skolen. Lærere må få verktøy til å håndtere dette», sa Mathisen.
-
Helhetlig seksualitetsundervisning
Undervisningen må gi barn og unge kunnskap om mangfold, samtykke, grensesetting og hva vold og overgrep er.
– «Det handler om å gi barn og unge verktøy til å forstå seg selv og andre, og til å sette og respektere grenser», avsluttet hun.
Mathisen løftet frem behovet for strukturelle endringer i skolen, og understreket at trygghet ikke kan overlates til tilfeldigheter.
Professor Åse Røthing - Teologisk ramme rundt undervisning om seksualitet og kjønn skaper ekstra belastning for skeive elever på kristne privatskoler
Ordet ble deretter gitt til professor Åse Røthing fra OsloMet, som i mange år har forsket på kjønn og seksualitet i skolen, og i kristne miljøer. Hun presenterte funn fra en fagartikkel skrevet sammen med Marthe L. Langeland og Hedda Widahl, med tittelen Queer Pupils at Christian Private Schools: “Theological Heteronormativity” and Colliding Rights. Artikkelen publiseres i tidsskriftet Lambda Nordica i høst, og vil bli tilgjengelig digitalt
Artikkelen bygger på kvalitative intervjuer med syv unge kvinner som identifiserer seg som skeive, og som har gått på kristne privatskoler i ulike deler av Norge. Intervjuene ble gjort av Langeland og Widahl i forbindelse med deres masteroppgave som Røthing var veileder for.
Røthing forklarte at målet med studien var å undersøke hvordan skolens kristne verdigrunnlag påvirker elevenes identitetsutvikling, selvbilde og opplevelse av anerkjennelse.
Westnes stilte spørsmålet: «I lys av Mathisen sine anbefalinger for hvordan man skaper et trygt skolemiljø for skeive, trans og ikke-binære ungdommer. Hva kom frem om kjønn- og seksualitetsundervisningen på de kristne privatskolene som de skeive unge kvinnene hadde sine erfaringer fra?»
Røthing fortalte at det ifølge kvinnene som ble intervjuet, generelt var lite undervisning om kjønn og seksualitet, og den undervisningen som ble gitt om disse temaene ble i hovedsak knyttet til kristne normer og Bibelen ble brukt som begrunnelse og rettesnor. Når for eksempel undervisningen slo fast at homoseksualitet var synd, fordi det sto i Bibelen, skapte det en særlig utfordrende situasjon for skeive elever.
– «Bibelen fungerte som en slags ramme for undervisningen om seksualitet», sa Røthing. Hun forklarte at undervisningen i stor grad tok utgangspunkt i Gud som moralsk retningsgiver, noe som ga en snever og begrenset forståelse av seksualitet.
Røthing understreket at dette ikke bare førte til en heteronormativ undervisning, slik man dessverre fortsatt ser i mange skoler, men til at undervisningen var preget av teologisk heteronormativitet:
– «Når Gud og Bibelen er autoritet for normene, tilfører det en eksistensiell dimensjon. Det handler ikke bare om hva som er normalt eller ikke – det kan også handle om frelse og spørsmål om evig liv eller ikke. Undervisningen kunne gi elevene inntrykk av at de i verste fall kunne havne i helvete.»
Hun påpekte at denne typen undervisning har en helt annen tyngde og autoritet enn sekulær heteronormativitet, og at det er avgjørende å snakke om hvordan slike teologiske rammer påvirker elevers psykiske helse og mulighet til å være åpne om sin identitet.
– «Det er noe av det viktigste vi må snakke om videre – hvordan teologisk heteronormativitet skaper ekstra belastning og utrygghet for skeive elever på kristne privatskoler», uttrykte Røthing.
Dobbelthet i trygghet: Når omsorg ikke inkluderer identitet
Åse Røthing pekte under panelsamtalen på en viktig dobbelthet i skeive elevers opplevelser ved kristne privatskoler. Selv om flere beskrev skolene som trygge og gode steder å være, og fremhevet lærere som omsorgsfulle og støttende, var det samtidig klare grenser for hva denne tryggheten omfattet. Temaer som identitet og seksualitet ble ofte utelatt fra samtaler med voksne, selv med dem elevene ellers stolte på.
Røthing viste til hvordan denne begrensningen skaper et paradoks: Når det som oppleves som mest akutt og utfordrende – spørsmål om kjønn og seksualitet – ikke kan deles med de voksne som ellers representerer trygghet, oppstår et alvorlig sprik i den støtten og tryggheten de som tilbys. Dette bidrar til at elever må navigere sin identitet alene, i et miljø hvor det ikke er rom for å være åpen.
Hun løftet også frem hvordan frykten for å bryte med kjønnsnormer spiller inn. Flere elever tilpasser klesstil og uttrykk for å unngå å bli assosiert med skeivhet, og valgte å fremstå som «streite» for å beskytte seg mot sanksjoner eller sosial ekskludering. Røthing understreket at dette viser hvordan kjønnsnormer og forventninger til seksualitet henger tett sammen, og hvordan de former elevers hverdag på måter som begrenser frihet og trygghet.
Når skoleledere tar ansvar: Rektorens støtte ga trygghet for skeive elever
Under samtalen ble det løftet frem et konkret eksempel som illustrerer hvordan skoleledelse kan være avgjørende for skeive elevers trygghet. I dette tilfellet hadde lærere ved en skole uttrykt negative holdninger til homoseksualitet under et morgenmøte, noe som skapte uro blant både ansatte og elever. Rektor grep da inn og besluttet at de aktuelle lærerne ikke lenger fikk ha ansvar for morgenmøtet resten av skoleåret.
– «Det at rektor sto opp på den måten, gjorde at det ble mye lettere for skeive elever. Vi var flere som i noen grad kunne være åpne og som følte oss beskyttet», kommenterte informanten som fortalte om denne hendelsen.
Informanten la også vekt på at rektoren var ung, mens lærerne som kom med de negative uttalelsene var eldre, og beskrev rektorens handling som modig:
– «Han sto opp mot autoriteter blant kollegaene sine, og det var veldig viktig.»
Dette eksemplet ble brukt til å understreke hvordan skoleledere kan skape trygge rom – dersom de tar ansvar og setter tydelige grenser for diskriminerende holdninger. Samtidig ble det pekt på at mange skeive elever fortsatt vegrer seg for å være åpne, i frykt for negative reaksjoner fra både medelever og ansatte.
Erfaringer fra en kristen privatskole: Emilie Nancy Eiken om å være skeiv elev på kristen privatskole
Under panelsamtalen delte Emilie Nancy Eiken sterke og personlige erfaringer fra sin tid som elev på kristne privatskoler. Hun gikk 10 år på to ulike skoler, og fortalte hvordan det å være skeiv i denne konteksten var preget av skam, taushet og frykt.
Eiken beskrev seksualitetsundervisningen som moraliserende og symbolsk nedverdigende. I én undervisningsøkt ble elevene delt etter kjønn og fikk utdelt hvite ark som skulle krølles og brettes – en øvelse som skulle illustrere hvordan man ble «ødelagt» av seksuell aktivitet. Hun fortalte også om en annen øvelse med roseblader, der budskapet var at man mistet verdi ved å ha flere partnere.
Da hun som ungdom begynte å forstå sin egen skeive identitet, forsøkte hun å nå ut til voksne ved å skrive en anonym lapp til læreren. Responsen var avvisende og bagatelliserende – hun ble fortalt at følelsene bare var hormonelle og ville gå over. Dette forsterket opplevelsen av at skeivhet var noe problematisk, noe som ikke kunne snakkes om.
Hun opplevde at hun ikke kunne være åpen om sin legning til lærere, og at dette sendte et tydelig signal til elevene om at skeivhet ikke var akseptert. Skolepresten formidlet at det å være skeiv var synd, og Eiken beskrev hvordan dette gjorde det umulig å finne trygge voksne å snakke med. Frykten for å bli møtt med fordømmelse gjorde at hun ikke turte å oppsøke skolens psykolog.
En særlig dramatisk hendelse fant sted i 2016, da det ble tillatt med likekjønnede ekteskap i Den norske kirke. En lærer skal da ha holdt en spontan tale over høyttaleranlegget, der han beskrev dette som et tegn på dommedag og avsluttet med at «alle homofile må hoppe i havet». Selv om rektor senere beklaget hendelsen, satt opplevelsen dypt i Eiken, som beskrev hvordan hun i klasserommet fryktet å bli avslørt som en av dem læreren snakket om.
Den indre kampen: Å leve med skam og uten trygghet
Under panelsamtalen delte Emilie Nancy Eiken ærlig og sterkt om den indre kampen hun opplevde som skeiv elev ved en kristen privatskole. Hun beskrev hvordan homofili ofte ble diskutert og debattert i skolemiljøet som om det var partipolitikk – en abstrakt og distansert samtale, mens hun selv satt midt i det og forsøkte å skjule sin identitet. Denne avstanden mellom samtalene og hennes virkelighet skapte en dyp følelse av ubehag og isolasjon.
Eiken var aktiv både i menighetslivet og i fritidsaktiviteter som fotball, men opplevde samtidig en voksende følelse av å være «unormal», «ekkel» og «motbydelig». Disse følelsene preget henne sterkt, og hun beskrev hvordan de påvirket både skoleprestasjoner og deltakelse i menigheten. Hun følte at hun aldri kunne være hel – at det alltid manglet en brikke i puslespillet. Etter hvert raste alt sammen.
I forsøket på å forstå seg selv, begynte hun å søke svar på nettet. Hun googlet spørsmål som Can you be gay? Can you be a Christian? Kan du bli frelst? – og endte i det hun beskrev som et ekkokammer av amerikanske predikanter. Der ble hun møtt med budskap som forsterket skammen og forvirringen. Hun vurderte drastiske løsninger: enten å bli misjonær og flykte fra alt, eller å avslutte livet. Heldigvis valgte hun det første – å flytte og starte på nytt.
Eiken fortalte også om frykten for å bli avslørt. Hun beskrev hvordan homofili i miljøene hun var en del av ofte ble koblet til pedofili og voldtektsmenn, noe som gjorde det umulig å snakke åpent. Hun var redd for å miste alt – nettverket, tilhørigheten og tryggheten. Det var en konstant kamp for å skjule hvem hun var.
Avslutningsvis uttrykte hun sorg over at det ikke fantes noen lærere som så henne, eller som kunne være der for henne. Hun understreket hvor viktig det er at voksne i skolen tar ansvar og skaper rom for trygghet og åpenhet – slik at ingen skal måtte gå gjennom den samme ensomheten og smerten.
Psykologspesialist Nesset: Når skolemiljøet skaper angst og identitetsforvirring
Liv Marit Nesset, psykologspesialist med bakgrunn fra Frikirken og prosjektleder for prosjektet «Skeiv i kristne miljøer- en frigjøringsprosess» i Skeivt kristent nettverk deltok også under panelsamtalen. Hun har arbeidet med hvordan skeive, trans og ikke-binære personer opplever tro, tilhørighet og identitet i kristne sammenhenger, og hvordan man kan bidra til å bedre den psykiske helse i denne gruppen.
Under panelsamtalen reflekterte Nesset over de psykiske konsekvensene skeive, trans og ikke-binære elever kan oppleve i skolemiljøer preget av teologisk fordømmelse, taushet og normpress. Med utgangspunkt i det som tidligere var blitt presentert av Mathisen, Røthing og Eiken – risikoen for at skeive, trans og ikke-binære elever ved kristne privatskoler kan oppleve utrygghet, ensomhet, frykt for å bli avslørt, og undervisning som formidler at skeivhet er synd – beskrev Nesset hvordan slike miljøer kan påføre skeive elever et betydelig stress som kan føre til alvorlige og langvarige følger for disse elevenes psykiske helse.
Hun pekte på at det kan skje flere ting når en ung person oppdager at hen ikke passer inn i normene som gjelder i miljøet:
– «Jeg vil trekke frem den enorme angsten som kan oppstå når man begynner å merke at ‘jeg er ikke som de andre’.»
Denne angsten forsterkes av manglende informasjon og fravær av trygge voksne. Nesset sammenlignet det med barn som får mensen uten å vite hva det er:
«– mange kan bli redde og tro de er alvorlig syke eller at de skal dø. Det kan oppleves som livstruende å oppdage skeive følelser i et miljø hvor slike følelser aldri omtales som noe trygt eller normalt, men tvert imot som syndige eller farlige.»
Hun understreket at det viktigste for mennesker er å høre til, og at mange derfor vil forsøke å tilpasse seg normene rundt seg – selv når det går på bekostning av egen identitet.
– «Resultatet kan bli at man prøver i ganske ekstrem grad å tilpasse seg hva andre sier at du skal være.»
Dette kan føre til forvirring og usikkerhet rundt egne følelser og behov. Når det som skal kjennes riktig og godt ikke gjør det, kan det skape en dyp indre konflikt. Mange vil forsøke å gå inn i relasjoner eller roller som ikke stemmer med hvem de er, i håp om å bli akseptert.
Nesset koblet også dette til Mathisens funn om at skeive ungdommer har økt risiko for å bli utsatt for vold og overgrep. Hun forklarte at når unge mister kontakt med egne signaler og grenser, blir de mer sårbare:
– «Mange kan gjøre ting eller bli med på noe som ikke egentlig er rett for dem.»
Nesset understreket at det er avgjørende at skolemiljøer – særlig de med religiøs forankring – tar ansvar for å skape trygghet og rom for mangfold. Uten dette risikerer man å påføre unge langvarige psykiske belastninger, som kunne vært unngått med åpenhet, kunnskap og støtte.
Når undervisning nærmer seg psykisk vold
I panelsamtalen minnet psykologspesialist Liv Marit Nesset om hva som defineres som psykisk vold: et forsøk på å påvirke, forandre eller styre en annens atferd uten bruk av fysisk makt, ofte gjennom krenkende eller invaderende handlinger. Med bakgrunn i sin erfaring fra arbeid med mennesker i trosbaserte miljøer reflekterte hun over hvordan undervisning og holdninger ved enkelte kristne privatskoler kan krysse denne grensen.
Nesset pekte på at når skeive, trans og ikke-binære elever lærer – eksplisitt eller implisitt – at den de er, og den seksualiteten de har, er feil, så berører det noe dypt personlig og sårbart.
– «Seksualitet, kropp og følelser er svært intime og personlige områder. Når voksne, med en betydelig autoritet, forsøker å endre dette i unge, kan det fungere-, og få samme konsekvenser som psykisk vold»
Hun understreket at slike budskap ikke bare handler om teologi eller moral, men om direkte inngrep i unges selvforståelse og trygghet. Når undervisningen formidler at skeiv identitet er syndig eller farlig, og at man risikerer evig straff, kan det skape en opplevelse av eksistensiell trussel – og en dyp, vedvarende uro som setter spor i den psykiske helsen.
Helsefremmende skolemiljø krever støtte til elevenes identitet
I panelsamtalen ble psykologspesialist Liv Marit Nesset spurt av Westnes om hvordan hun vurderer skolemiljøet ved kristne privatskoler opp mot opplæringslovens krav om at alle skoler skal legge til rette for et trygt og helsefremmende miljø for alle elever.
Nesset svarte tydelig nei på spørsmålet om et skolemiljø med seksualitetsundervisning som formidler at skeiv identitet og seksualitet er synd, kan være helsefremmende for skeive, trans og ikke-binære elever.
Hun understreket at det ikke er komplisert å forstå hva som skal til for at et skolemiljø skal være helsefremmende. God omsorg handler om å støtte barn i den de er, oppmuntre dem og bygge dem opp.
– «Det er egentlig kjempeenkelt», sa hun, og beskrev hvordan alle barn og unge – og også voksne – trenger støtte når de møter motstand eller snubler. Sunn tro og trygg tilknytning har det til felles at den innebærer en innebygget forventning om at man har et trygt sted å komme til med både godt og vondt. En trygg base der man får støtte til å håndtere og forstå vanskelige følelser, og der man blir oppmuntret til å gå ut i verden, utforske- og være en del av den, med den man er.
Undervisning som motkultur: Skeive elever i kristne privatskoler
Westnes introduserte til slutt professor Gunn Vedøy fra Høgskulen på Vestlandet, som har bakgrunn som lærer og doktorgrad i utdanningsledelse. Vedøy har vært en tydelig stemme i debatten om kristne privatskolers håndtering av mangfold, og har særlig engasjert seg i spørsmål om akademisk frihet, likeverd og hvordan skolens verdigrunnlag påvirker både ansatte og elevers opplevelse av tilhørighet.
Vedøy understreket at kristne privatskoler er ulike, men pekte på at eierorganisasjonene til flere av de største skolene er tilknyttet Lausannebevegelsen – et internasjonalt nettverk som i sin trosplattform slår fast at homoseksualitet er synd. Hun beskrev hvordan mange av disse skolene benytter seg av læremidler utviklet av Damaris Norge, en randsonevirksomhet til NLA Høgskolen, og at medarbeiderne her ikke er tilknyttet de ordinære lærerutdanningene.
– Det som går igjen, er at undervisningsressurser formidler at det rette samlivet er det monogame ekteskapet mellom mann og kvinne. All annen seksualitet omtales som synd, eller blir rett og slett ikke nevnt, sa Vedøy.
Hun beskrev hvordan undervisningsressursene i enkelte tilfeller fremstiller seksualmoralen i samfunnet som moralsk fordervet, og oppfordrer elevene til å være en motkultur.
– I enkelte miljøer formidles en forståelse av at vi står i en kulturkrig eller en åndskamp. Normkritisk undervisning blir sett på som svært problematisk.
Sterke rettigheter – svak beskyttelse: Når juss møter etikk i skolen
Westnes spurte om lovverket gir skeive, trans og ikke-binære elever sterke rettigheter også på kristne privatskoler. Vedøy bekreftet dette, men la til:
– Ja, rettighetene er sterke på papiret. Men de er helt avhengige av at noen faktisk vil stå opp og forsvare dem. Min erfaring er at det skjer i veldig liten grad.
Hun delte erfaringer fra sin tid som lærer/underviser/førsteamanuensis ved NLA Høgskolen, en kristen lærerutdanning tilknyttet de samme nettverkene. Sammen med kolleger forsøkte hun å få klarhet i hvor grensene går for hvilket verdigrunnlag en lærerutdanning kan bygge på.
– Vi kontaktet en rekke offentlige instanser og etiske råd. De etiske rådene var tydelige: Skeive har rettigheter i skolen, og utdanninger eller lærere kan ikke formidle at det å være skeiv er synd eller urent – verken i offentlig eller privat skole.
Vedøy fortalte at de møtte motstand da de søkte svar hos offentlige myndigheter.
– Det som gjorde inntrykk, var at en gruppe øvingslærere tilknyttet NLA i Oslo-skolen støttet studentene sine og oss og sa: «Så lenge det ikke er klart hvilke verdier vi jobber for, og om vi kan stå inne for dem, ønsker vi ikke å være øvingslærere for NLA Høgskolen» Da kom likestillings- og diskrimineringsombudet på banen og anklaget lærerne for å true religionsfriheten.
Ellers besvarte ingen offentlige instanser de sentrale spørsmålene i henvendelsene våre.
Hun avsluttet med en refleksjon om hvordan rettigheter ofte settes opp mot hverandre:
– Når man prøver å fremme skeives rettigheter i fordomsfulle miljøer, blir det fort en kamp mellom rettigheter – som om den ene retten utelukker den andre. Foreldreretten og religionsfriheten blir ofte løftet frem, og da handler det ikke lenger om etikk, men om juss. Om hvem som har rett til å bestemme, ikke hvordan vi tar vare på hverandre i et felles rom.
