Bibeltekst
Apg. 8:26-39 Filip og den etiopiske evnukken
26 En engel fra Herren talte til Filip og sa: «Gjør deg klar og dra sørover på veien fra Jerusalem til Gaza.» Dette er en øde strekning. 27 Filip gjorde seg i stand og dro av sted. Han fikk se en etiopisk mann som var evnukk og embetsmann hos Kandake, dronningen av Etiopia. Han hadde tilsyn med formuen hennes. Nå hadde han vært i Jerusalem for å tilbe. 28 Nå var han på vei hjem og satt i vognen sin og leste fra profeten Jesaja. 29 Da sa Ånden til Filip: «Gå bort til vognen og hold deg tett opptil den.» 30 Filip sprang bort, og da han hørte at han leste fra profeten Jesaja, spurte han: «Forstår du det du leser?» 31 «Hvordan skal jeg kunne forstå», sa han, «når ingen forklarer det for meg?» Så ba han Filip komme opp i vognen og sette seg ved siden av ham. 32 Det stykket i skriftet han holdt på å lese, var dette:
Lik en sau som føres bort for å slaktes, lik et lam som tier når det klippes, åpnet han ikke sin munn. 33 Da han var fornedret, ble dommen over ham opphevet. Hvem kan fortelle om hans ætt? For hans liv er tatt bort fra jorden.
34 Evnukken sa da til Filip: «Si meg, hvem er det profeten taler om her? Er det om seg selv eller om en annen?» 35 Da tok Filip til orde. Han begynte med dette skriftstedet og forkynte evangeliet om Jesus for ham. 36 Mens de kjørte langs veien, kom de til et sted hvor det var vann, og evnukken sa: «Se, her er vann. Hva er til hinder for at jeg blir døpt?» 37 [Filip svarte: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan det skje.» Da sa han: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn.»] 38 Så lot han vognen stanse, og de steg ned i vannet, både Filip og evnukken, og Filip døpte ham. 39 Da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og evnukken så ham ikke lenger. Han fortsatte lykkelig videre på sin vei.
Preken
En kropp utenfor normene
Jeg har nettopp lest fra Bibel 2024. Det var et aktivt valg jeg tok da jeg jobbet med denne prekenen. For i de fleste norske bibeloversettelser, fra 1930 til 2011, er ordet «evnukk» borte fra Apostlenes gjerninger 8. Det mener jeg visker ut det skeive perspektivet og den kjønnsmessige kompleksiteten i teksten. Men i Bibel 2024 er heldigvis ordet tilbake. Det er viktig, noe jeg kommer tilbake til i prekenen.
Evnukker var en sosial og kjønnsmessig kategori som ikke passet inn i de vanlige rammene – verken som menn eller kvinner, verken innenfor eller utenfor, verken helt med eller helt utenfor samfunnet. De ble sett på med mistro, frykt og nysgjerrighet. Mange var kastrerte før puberteten, noe som ga dem androgyne trekk: mangel på ansikts- og kroppshår, høy stemme, mindre muskulatur, bredere hofter. I Matteus 19:11–12 beskriver Jesus selv tre typer evnukker: de som er født slik, noen er gjort slik av andre, og noen har valgt det selv for himmelrikets skyld.
Noen evnukker i antikken ble assosiert med homofili, selv om det ikke gjelder alle. Men de ble uansett kategorisert som «annerledes». Og som ofte skjer med mennesker som utfordrer normene – de ble marginalisert.
Evnukkene utfordret grensene for kjønn og kropp. De kunne ikke definere seg selv etter samfunnets snevre normer – og samfunnet kunne heller ikke definere dem.
Likevel hadde de roller i maktens sentrum. Evnukker ble ofte satt til å vokte harem og tjene i rojale hoff fordi de ikke utgjorde en seksuell trussel. Noen evnukker fikk viktige roller i administrasjon og politikk. Den etiopiske evnukken vi møter i Apostlenes gjerninger kapittel 8, er en høytstående finansminister i hoffet til Kandake, Etiopias dronning. En person med makt – og samtidig en outsider.
Reisen til Jerusalem – søken etter Gud
Den etiopiske evnukken hadde reist til Jerusalem for å tilbe. Men i 5. Mosebok 23:2 står det klart at «ingen som har fått sine testikler knust eller sin penis avskåret, skal få komme inn i Herrens forsamling». Alt tyder på at han var blitt avvist i tempelet. Likevel leser han i Skriften. Likevel søker han Gud. Kanskje bar han med seg håpet fra Jesaja 56:
"4 For så sier Herren: Evnukker som holder mine sabbater, som velger å gjøre det jeg vil og holder fast ved min pakt, 5 dem gir jeg en minnetavle og et navn i mitt hus og på mine murer. Dette er bedre enn sønner og døtre. Jeg gir dem et evig navn som aldri skal slettes ut."
Etioperen kjente nok også til Jesaja 53 om Den lidende tjeneren. Kanskje kjenner han seg igjen i denne figuren som ikke hadde en «herlig skikkelse vi kunne se på, ikke et utseende vi kunne glede oss over», som ble foraktet og avvist. Etioperen vet hva det vil si å bli sett på som annerledes. Kanskje kjenner han at denne Jesaja-teksten handler om ham.
Filips møte med det hellige
På en øde strekning – symbolsk og geografisk – blir Filip sendt av Den hellige ånd. Han møter den etiopiske hoffmannen som sitter i vognen og leser høyt. Filip forstår at han trenger hjelp til å tolke teksten. Han spør: «Forstår du det du leser?» Og etioperen svarer: «Hvordan skal jeg kunne forstå når ingen forklarer det for meg?»
Det som skjer videre er bemerkelsesverdig. Filip stiller ikke spørsmål om kjønn, seksualitet eller levemåte. Han spør ikke om bekjennelse, synd eller omvendelse. Han forkynner Jesus – og evangeliet tolkes gjennom evnukkens erfaring.
Når de passerer vann, spør etioperen: «Se, her er vann. Hva hindrer meg i å bli døpt?» Det er et kraftfullt spørsmål. Hva hindrer? Filip svarer med å døpe etioperen. For det finnes ingen hindring.
Omvendelsen av Filip?
Tradisjonelt kalles denne teksten «omvendelsen av den etiopiske hoffmannen». Men som Nadia Bolz Weber utfordrer: Hva om det er Filip som blir omvendt? Hva om dette møtet ikke handler om at Filip forvandler evnukken, men at evnukken hjelper Filip til å se troen klarere?
I dialogen mellom de to skjer det et møte på øyehøyde. De leser sammen, spør sammen, deler tro sammen. Og Filip lar seg forvandle. Ved å døpe etioperen, krysser Filip grenser. Han forkaster patriarkalske og ekskluderende normer, og anerkjenner at Gud handler der vi minst venter det.
Den hellige ånd kunne ha valgt hvilken som helst hedning til å være den første døpte ikke-jøden. Men det ble en afrikansk, kjønnsoverskridende, seksuell minoritet. Det sier noe radikalt om Guds prioriteringer. Det finnes ikke en hindring som Gud ikke kan rive ned.
Ikke inkludering – men likeverd
Filip inkluderer og døper ikke etioperen som en slags nådegest. Det er ikke barmhjertighet som driver ham – det er innsikt. Han skjønner at dette mennesket allerede er bærer av tro, allerede elsket, allerede invitert inn av Gud. Det Filip gjør, er å anerkjenne det som Den hellige ånd allerede har gjort.
Dette er ikke en fortelling om at noen må endres for å bli akseptert. Det er en fortelling om at det er vi som må endres for å forstå Guds radikale inkluderingskraft. Den etiopiske vvnukken, som ifølge loven ikke fikk komme inn i tempelet, blir her gjort til et levende tegn på at Gud gjenoppretter det som er blitt utelatt. Han blir den første ikke-jødiske personen som døpes i Apostlenes gjerninger. Et klart signal fra Den hellige ånd: Det er plass. For alle.
Jesaja 56 blir virkelig: “Jeg gir dem et evig navn som aldri skal slettes ut.”
Avslutning
Og kanskje er det nettopp dette vi skal ta med oss fra denne teksten i dag – at evangeliet en vei ut av rigide forestillinger om hvem Gud kan bruke, hvem Gud elsker, og hvem som får bære Guds bilde.
I det øyeblikket Filip og den etiopiske evnukken møtes, skjer det noe hellig: De søker Gud sammen. De leser Skriften sammen. De lar troen bli noe som vokser i mellomrommet, i dialogen, i det øyeblikket hvor ingen stiller krav om forandring, men heller lar seg forandre av den andre.
Og kanskje er det nettopp dette Den hellige ånd vil med kirken i dag også – at vi skal slutte oss til hverandre. At vi ikke skal stå og vokte inngangen til fellesskapet, men våge å gå ut på de øde veiene, til de fremmede vognene, og møte våre søsken der de er. Ikke for å inkludere dem, men for å la oss selv bli inkludert i det fellesskapet Gud allerede har velsignet og kalt hellig.
For i Guds rike er det ikke kjønn, ikke nasjonalitet, ikke kropp, ikke seksualitet, ikke normbrudd som skiller – men hjertet som søker. Og der det finnes et hjerte som søker Gud, der finnes også vann. Og den evige stemmen som sier: Hva hindrer deg?
Ingenting. Det er ingenting som hindrer deg i å komme til Gud så lenge du tror.
Ære være Skaperen, Frigjøreren og Livgiveren. Som var, er og blir en sann Gud fra evighet til evighet. Amen.
