Jesus fortolket de bibelske tekstene på måter som vakte sinne blant datidens religiøse autoriteter. Han snudde ofte opp ned på religiøse påbud, forbud og konvensjoner. For eksempel avviste han prinsippet om «øye for øye, tann for tann» og uttalte at sabbaten er til for menneskene skyld (Mark 2,27; Matt 5,39). Jesus gjorde dette for å fremme det som hadde vært de religiøse lovenes intensjon, nemlig å verne de svake og utsatte i samfunnet – å fremme rettferdighet.
I Det nye testamente kan vi lese om hvordan de første kristne diskuterte om kristne fortsatt måtte følge Moseloven (Apg 15,1-29; Gal 2,11-19). Noen mente f.eks. at kristne fortsatt måtte la seg omskjære (Apg 15,1-6). Paulus argumenterte derimot for at kristne gjennom troen på Kristus var frigjort fra Moselovens krav (Gal 5,4; Rom 6,14). Han gikk til og med så langt som å skrive at dette behovet for å få bekreftet sin rettferdighet gjennom å følge loven ikke ville «vinne frem»:
Folkeslagene som ikke jaget etter å få rettferdighet, de har vunnet rettferdighet, det vil si rettferdigheten av tro. Men Israel, som jaget etter loven for å vinne rettferdighet, nådde ikke fram. Hvorfor ikke? Fordi de holdt seg til gjerninger, ikke til tro. De støtte mot snublesteinen, slik det står skrevet: Se, på Sion legger jeg en snublestein og en klippe til fall. Men den som tror på ham, skal ikke bli til skamme. (Rom. 9,30-33)
I disse versene sammenlignet Paulus Jesus med en «snublestein» (se også Jes 8,14). De som ville stole på sin egen oppfyllelse av Moseloven snublet og «nådde ikke fram» fordi de holdt seg til gjerninger.
Paulus’ budskap om at folkeslagene kunne bli en del av kirken uten å følge Moselovens krav var et radikalt budskap (se Gal 5,1-14). På samme måte er det noen kristne som syns det er radikalt når skeive kristne er åpne og ærlige om hvem de er samtidig som de kaller seg kristne. Kritikerne understreker at det finnes en lang rekke regler som skeive først må følge før vi kan kalles sanne kristne. De kan for eksempel mene at vi ikke forelske oss i noen av samme kjønn, ikke motta kjønnsbekreftende behandling eller feire Pride. På denne måten legger de tunge byrder på våre skuldre (se Matt 23,4). For noen av oss blir disse byrdene for tunge å bære, og vi velger å ta avstand fra troen.
Mange av oss i Skeivt kristent nettverk holder oss til Paulus’ ord om at Gud vil at hvert menneske skal bli frelst og at hver den som bekjenner med sin munn at Kristus er Herre, skal bli frelst (1 Tim 2,4). Vi tror også at Gud ikke gjør forskjell på folk (Apg 10,34; Rom 2,11; Gal 3,26-28). Vi ser ikke på oss selv som skyldfri, men tror i stedet at vi blir regnet som rettferdige på grunn av vår tro. Vi følger Jesu oppfordring når han sier: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett» (Matt 11,28-30).
