Kan en streit Jesus frelse skeive?
Moxnes åpner artikkelen sin med å stille et vanlig spørsmål innen feministteologien: Kan en mannlig frelser gjenløse kvinner? Moxnes forklarer at dette feministteologiske spørsmålet ikke egentlig handler om forholdet mellom én mann (Jesus) og kvinner, men om forholdet mellom frelseren og alle marginaliserte grupper. Spørsmålet dreier seg egentlig om hvordan evangeliet kan forkynnes til andre grupper enn dem som de bibelske tekstene eksplisitt henvender seg til, nemlig et hovedsakelig heterofilt og cismannlig publikum. Moxnes forsøker gjennom artikkelen å «trouble» (å problematisere eller utfordre) dominerende oppfatninger om Jesu forståelse av kjønn og kjønnsrolle, og spørre: Hvordan kan en heterofil cismannlig frelser gjenløse skeive?
Jesus som heterofil cismann
Moxnes beskriver hvordan studier av den historiske Jesus tradisjonelt har blitt dominert av hvite menn. Dermed dominerer også patriarkalske fremstillinger av den historiske Jesus. På denne måten har Jesu forhold til kvinner blitt et mindre utforsket tema enn for eksempel hans forhold til disiplene, folkemengdene, synderne og hans budskap om Guds rike. Når Jesu forhold til kvinner blir studert, blir kvinnene ofte plassert som underordnet og underdanig i forhold til Jesus. Selv om forskerne tidvis har fremhevet Jesu feminine sider, blir likevel hans maskuline sider og roller i overveldende grad fremhevet. Å posisjonere Jesus som en heterofil cismann er ingen nøytral handling, men innebærer samtidig at man ikke posisjonerer Jesus som skeiv. Finnes det likevel noen spor i de bibelske tekstene etter en annen Jesus?
Jesus og evnukkene
Moxnes prøver å lese de bibelske tekstene fra et skeivt perspektiv og bildet som da trer frem av den historiske Jesus ser ganske annerledes ut enn det som ellers har dominert. Gjennom å problematisere og utfordre («to trouble») tradisjonelle lesninger av Matteus 19 viser Moxnes hvordan Jesus gjennom denne teksten faktisk løfter frem evnukker – menn som bryter med samtidens kjønnsroller – sin plass i Guds rike. Slike fremstillinger bidrar til å utfordre patriarkalske lesninger av bibelteksten og gjør i stedet Jesu budskap til et evangelium for dem som bryter med samfunnets kjønnsnormer. Jesus snur faktisk i dette kapittelet tradisjonelle kjønnsnormer på hodet og gir rom for alternative måter å tenke om Guds rike på.
En skeiv frelser for skeive?
Moxnes henviser også til kirkelærer Tertullian, som til og med omtalte Jesus som en evnukk. Bakgrunnen var at Jesus brøt med mange av samtidens forventinger til menn. Han var verken gift eller hadde barn. Moxnes forklarer videre at Jesus kalte disiplene sine til å forlate de tradisjonelle og avklarte mannsrollene – i sine familier og yrker – til et liv som brøt med datidens kjønnsroller. Disiplene ble kalt til å leve i et mer uavklart fellesskap. Av dette mente Moxnes vi kan lære at Gud kaller oss til å forlate sikre posisjoner og våge å ta skrittet ut i usikkerheten, nye muligheter og ukjente og uventede. Når Moxnes åpner opp muligheten for at Jesus og disiplene kan ha hatt en kjønnsidentitet som brøt med samfunnets forventinger, kan Jesus vekke større gjenkjennelse hos skeive og resonnere bedre med våre egne liv.
Les hele artikkelen (på engelsk): https://www.jstor.org/stable/24460588?seq=12
