Forrige uke ble det lansert en nettside om identitet og kristen tro, som ni store kristne organisasjoner står bak. Dette er et opplegg med filmer, samtaleopplegg og ressurser om blant annet kjønn og homofili. Opplegget presentes som en klokere og mer omsorgsfull vinkling enn det organisasjonene har hatt tidligere. Det mener vi at det ikke er.
Vi har uttalt oss i avisen Vårt Land med utgangspunkt i episoden om homofili (https://www.vl.no/religion/2023/09/29/reagerer-pa-kristen-nettside-om-seksualitet-harde-ord-forkledd-i-kjaerlighet-og-omsorg/ Her utdyper vi våre svar og si noe om den delen av opplegget som handler om kjønn.
Følelser
Vi mener at overskriften for ressursmaterialet - «En bedre historie» - er førende og sier at det er noen andre enn skeive selv som har svaret. Filmene om kjønn og homofili presenterer fasiter på kompliserte spørsmål, og er lite ydmyk og lyttende mot de menneskene de snakker om. Skeive kristnes erfaringer og liv blir devaluert. Det bekymrer oss at ni store kristne organisasjoner sier at man ikke kan stole på egne opplevelser og følelser, og samtidig sier hva man skal mene, føle og gjøre. Vi er redd at opplegget kan brukes som et verktøy til å få makt over andres liv.
I opplegget blir harde ord forkledd i kjærlighet og omsorg. Ressursmaterialet blir dermed en dobbeltkommunikasjon mellom kjærlighet, og fordømmelse hvis man ikke innretter seg. Slik kommunikasjon er forvirrende å forholde seg til når man er skeiv og kristen.
Kjønn
I episoden om kjønn er et underliggende premiss om at det er best for mennesket å leve i sitt fødselskjønn. Ubehag knyttet til kjønn fremstilles som en følelse som man kan velge å ikke gjøre noe med, og at man heller bør søke Gud og det kristne fellesskapet. Men kjønnsinkongruens er ikke bare en følelse, det er heller ikke forvirring. Det er en reell opplevelse av vedvarende og sterkt ubehag med kroppen. Vi mener det er for lettvint å si at det er vanlig å vokse ubehaget fra seg, og at det er uansvarlig dersom dette synet fører til at personer med en diagnose ikke oppsøker helsehjelp.
Ressursmateriellet som hører til, validerer at det kan være greit å ikke bruke personens ønskede navn og pronomen. Dette vil vi sterkt fraråde. Når dette gjøres bevisst, oppleves det smertefullt og respektløst, og vil legge en sten til byrden i en allerede vanskelig situasjon.
Det oppfordres i episoden til å snakke med ledere man er trygge på. Hvis denne undervisningsepisoden er utgangspunktet for hva en kristen leder mener om kjønnsidentitet, er vi bekymret for hva som møter personen som søker støtte.
Det personer med kjønnsdysfori og kjønnsinkongruens trenger aller mest, er støtte, anerkjennelse og kjærlighet i sitt nærmeste miljø, og gode muligheter til den helsehjelpen de trenger og ønsker.
Betinget kjærlighet
I episoden om homofili, er svaret på homofile følelser å leve i sølibat. Vi har respekt for at det finnes mennesker velger å leve i sølibat, eller velger å ikke gjennomføre kjønnsbekreftende behandling. Men dette må ikke være et krav som pålegges mennesker.
Når de historiene som blir brukt i episodene er fra personer som lever «riktig» i forhold til organisasjonenes syn, sender det tydelige signaler om hva som er rett levemåte, og hva som skal til for å få være en fullverdig deltaker at det kristne fellesskapet. Vi sitter igjen med et inntrykk av at kjærligheten er betinget og har forbehold. Det burde være selvsagt at opplegget la fram at det er få som angrer på kjønnsbekreftende behandling, og at det finnes mange LHBT+ personer som lever gode liv i tråd med egen tro og identitet.
Homofili, kjønn og tro
Vi er bekymret for at de holdninger som kommer fram i disse episodene gjør det vanskelig eller umulig å beholde troen. Vi erfarer at mange skeive tar avstand til troen på grunn av de erfaringene de har. Når man opplever avvisning, press, eller lite forståelse fra eget miljø, er det lett å ta avstand og finne trygghet og ro i andre sammenhenger. Det kan også føre til at skeive mennesker aldri tør å nærme seg kristen tro eller et kristent miljø.
En bedre samtale
Så hvordan kunne opplegget blitt klokere og mer omsorgsfullt? Hvis man velger å formidle et tradisjonelt kristent samlivssyn og et kritisk perspektiv på kjønnsidentitet med utgangspunkt i bibelen, så mener vi at må man også ha en ydmykhet over at det finnes andre svar og andre måter å tolke bibelen på. Det burde også understrekes hvor lite det står om homofili og kjønn i bibelen. Det virker som at man i arbeidet med denne nettsiden har sett seg blind på egen teologisk overbevisning, der hensynet ligger på eget teologisk syn, ikke på menneskene som episoden om kjønn og homofili handler om.
Mennesker må få tid og rom til å utforske egen identitet. Når man er i en sårbar situasjon, er man gjerne enda mer lydhør overfor hva andre mener er rett og er opptatt av å passe inn. Voksne kristne mennesker, og kristne organisasjoner har en maktposisjon overfor unge og må derfor være veldig varsom i møte med disse spørsmålene. Det kan være godt ment å formidle en mening om at noen lever feil, men det oppleves ikke godt, og skaper ikke trygghet og gode relasjoner. Det er langt over grensen når mennesker tar valg på bakgrunn av hva et miljø vil, og ikke hva man selv kjenner på.
Vi ønsker oss i stedet en bedre samtale. Opplegget burde skape en reell mulighet til samtale, uten at man får fasiten på forhånd. Da må det ligge anerkjent kunnskap til grunn. Målet burde være at unge tør å snakke med sine kristne ledere om disse temaene, og at de som kjenner dette på kroppen er trygge på at de ikke vil bli presset til å leve på en spesiell måte. At de får støtte til det de trenger utifra valg som de tar.
Og på veien er det viktig å få med seg budskapet om at Gud er med, og at fellesskapet har plass for hver og en. Alltid.
