Av Elisabeth Meling, leder og Jonas Yassin Iversen, nestleder, Skeivt Kristent Nettverk
Skeivt kristent nettverk (SKN) kan føre sin historie tilbake til etableringen av Åpen kirkegruppe i 1976. Vi har flere medlemmer som i tiår etter tiår har ofret altfor mye for å få kirkens anerkjennelse og velsignelse.
Selv om fremskrittene har vært store i Den norske kirke, har ikke våre medlemmer glemt da Bispemøtet erklærte oss «en samfunnsfare av verdensdimensjoner», da biskop Aarflot nedlatende uttalte at «homofile kan gjøre verre ting enn å be» da vi samlet oss til gudstjeneste på Homohuset i Oslo eller da biskop Bue karakteriserte hiv og aids som Guds straffedom over homofile. Våre medlemmer må fortsatt utholde at våre liv og kjærlighet diskuteres som en «sak» i Den norske kirke.
Ektefølt ønske om tilgivelse og forsoning
I fjor kunngjorde Bispemøtet en erkjennelse av den store skade og smerte de har påført skeive. I år har Bispemøtet annonsert at de vil arrangere en kveldsgudstjeneste for å beklage den samme skaden og smerten. Selv om SKN setter pris på det vi oppfatter som Bispemøtets ektefølte ønske om tilgivelse fra og forsoning med det skeive miljøet, er det likefullt flere problematiske sider ved fjorårets erkjennelse og årets beklagelse.
Både erkjennelsen og beklagelsen skjer samtidig som Den norske kirke fortsatt legger til rette for at bispedømmene kan vektlegge samlivsform i ansettelsesprosesser, ved at man fortsatt legitimerer og promoterer en teologi som fordømmer skeives liv og kjærlighet og i en situasjon hvor altfor mange av kirkens ansatte opplever diskriminering på bakgrunn av sin seksualitet eller kjønnsidentitet på egen arbeidsplass. SKN konkluderer dermed med at biskopene forsøker å beklage en urett som fortsatt pågår. Dermed blir det krevende for skeive kristne å skulle tilgi.
Både erkjennelsen og beklagelsen føyer seg inn i et historisk mønster hvor biskopene først og fremst snakker til de skeive, ikke med de skeive.
Snakker til, ikke med
Både erkjennelsen og beklagelsen føyer seg inn i et historisk mønster hvor biskopene først og fremst snakker til de skeive, ikke med de skeive. SKN slutter oss til Fagforbundet Teologenes oppfordring til at det videre forsoningsarbeidet i større grad bør involvere skeive. Siden Bispemøtet har påført skade og smerte for flere enn dem som i dag er ansatt i Den norske kirke eller dem som er representert i Den norske kirkes LHBT-utvalg, må en forsoningsprosess mellom Den norske kirke og det skeive miljøet involvere en større bredde av skeive aktører.
Skeivt Kristent Nettverk vil derfor oppfordre Bispemøtet til å gå i dialog med oss og andre skeive organisasjoner for at forsoningen mellom Den norske kirke og det skeive miljøet kan komme videre. Da holder det ikke med ord og en kveldsgudstjeneste. Forsoning krever handling.
Publisert i Vårt Land 23.06.23
